nyheter

Ved inngangen til det 21. århundre har hyppigheten, varigheten og intensiteten av hetebølger økt betydelig. Den 21. og 22. denne måneden satte den globale temperaturen rekordhøyt i to dager på rad. Høye temperaturer kan føre til en rekke helserisikoer, som hjerte- og luftveissykdommer, spesielt for sensitive befolkningsgrupper som eldre, kroniske sykdommer og overvekt. Imidlertid kan forebyggende tiltak på individuelt og gruppenivå effektivt redusere helseskadene av høye temperaturer.

Siden den industrielle revolusjonen har klimaendringer ført til en global gjennomsnittstemperaturøkning på 1,1 °C. Hvis ikke utslippene av klimagasser reduseres betydelig, forventes det at den globale gjennomsnittstemperaturen vil stige med 2,5–2,9 °C innen slutten av dette århundret. FNs klimapanel (IPCC) har kommet til den klare konklusjonen at menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossilt brensel, er årsaken til den generelle oppvarmingen i atmosfæren, land og hav.

Til tross for svingninger øker hyppigheten og varigheten av ekstremt høye temperaturer totalt sett, mens ekstrem kulde avtar. Sammensatte hendelser som tørke eller skogbranner som oppstår samtidig med hetebølger har blitt stadig vanligere, og hyppigheten forventes å fortsette å øke.

En fersk studie viser at mellom 1991 og 2018 kan mer enn en tredjedel av varmerelaterte dødsfall i 43 land, inkludert USA, tilskrives menneskeskapte klimagassutslipp.

Å forstå den utbredte virkningen ekstrem varme har på helsen er avgjørende for å veilede pasientbehandling og medisinske tjenester, samt å utvikle mer omfattende strategier for å redusere og tilpasse seg stigende temperaturer. Denne artikkelen oppsummerer epidemiologisk bevis på helsefarene forårsaket av høye temperaturer, den overdrevne virkningen av høye temperaturer på sårbare grupper, og beskyttelsestiltak på individ- og gruppenivå som tar sikte på å redusere disse risikoene.

Høy temperatureksponering og helserisiko

Både på kort og lang sikt kan eksponering for høye temperaturer ha alvorlige konsekvenser for menneskers helse. Høye temperaturer påvirker også indirekte helsen gjennom miljøfaktorer som redusert kvalitet og mengde avlinger og vannforsyning, samt økt ozonnivå på bakkenivå. Høye temperaturer har størst helsemessig innvirkning under ekstreme varmeforhold, og effektene av temperaturer som overstiger historiske normer på helsen er allment anerkjent.

Akutte sykdommer relatert til høye temperaturer inkluderer heteslag (små blemmer, papler eller pustler forårsaket av blokkering av svettekjertler), hetekramper (smertefulle ufrivillige muskelsammentrekninger forårsaket av dehydrering og elektrolyttforstyrrelser på grunn av svette), varmtvannsheving, hetesynkope (vanligvis forbundet med å stå eller endre holdning over lengre tid i høye temperaturer, delvis på grunn av dehydrering), heteutmattelse og heteslag. Heteutmattelse manifesterer seg vanligvis som tretthet, svakhet, svimmelhet, hodepine, kraftig svetting, muskelspasmer og økt puls. Pasientens kjernekroppstemperatur kan øke, men deres mentale tilstand er normal. Heteslag refererer til endringer i sentralnervesystemets funksjon når kjernekroppstemperaturen overstiger 40 °C, noe som kan utvikle seg til multiorgansvikt og død.

Avvik fra historiske temperaturnormer kan ha alvorlig innvirkning på fysiologisk toleranse og tilpasningsevne til høye temperaturer. Både absolutt høye temperaturer (som 37 °C) og relative høye temperaturer (som 99. persentil beregnet basert på historiske temperaturer) kan føre til høy dødelighet under hetebølger. Selv uten ekstrem varme kan varmt vær fortsatt forårsake skade på menneskekroppen.

Selv med klimaanlegg og andre faktorer som spiller en rolle i tilpasningsprosessen, nærmer vi oss grensene for vår fysiologiske og sosiale tilpasningsevne. Det kritiske punktet inkluderer evnen til eksisterende kraftinfrastruktur til å dekke kjølebehovene på lang sikt, samt kostnadene ved å utvide infrastrukturen for å dekke disse behovene.

Høyrisikopopulasjon

Både mottakelighet (interne faktorer) og sårbarhet (eksterne faktorer) kan endre virkningen av høye temperaturer på helsen. Marginaliserte etniske grupper eller lav sosioøkonomisk status er en nøkkelfaktor som påvirker risikoen, men andre faktorer kan også øke risikoen for negative helsekonsekvenser, inkludert sosial isolasjon, høy alder, komorbiditeter og medisinbruk. Pasienter med hjerte-, cerebrovaskulære, luftveis- eller nyresykdommer, diabetes og demens, samt pasienter som tar diuretika, antihypertensive legemidler, andre kardiovaskulære legemidler, noen psykotrope legemidler, antihistaminer og andre legemidler, vil ha økt risiko for hypertermirelaterte sykdommer.

Fremtidige behov og retninger
Det er nødvendig å gjennomføre ytterligere forskning for å forstå fordelene med tiltak for forebygging og nedkjøling av heteslag på individuelt og lokalt nivå, ettersom mange tiltak har synergistiske fordeler, som parker og andre grøntområder som kan øke sportsaktiviteter, forbedre mental helse og sosial samhørighet. Det er nødvendig å styrke standardrapporteringen av varmerelaterte skader, inkludert kodene i den internasjonale klassifiseringen av sykdommer (ICD), for å gjenspeile de indirekte effektene av høye temperaturer på helsen, snarere enn bare de direkte effektene.

Det finnes for øyeblikket ingen universelt akseptert definisjon av dødsfall relatert til høye temperaturer. Tydelig og nøyaktig statistikk om varmerelaterte sykdommer og dødsfall kan hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å prioritere helsebyrden knyttet til høye temperaturer og utvikle løsninger. I tillegg er det behov for longitudinelle kohortstudier for å bedre kunne bestemme de ulike virkningene av høye temperaturer på helsen basert på egenskapene til ulike regioner og populasjoner, samt tidstrender for tilpasning.

Det er nødvendig å gjennomføre tverrsektoriell forskning for å bedre forstå de direkte og indirekte virkningene av klimaendringer på helse og identifisere effektive strategier for å styrke motstandskraften, som vann- og sanitærsystemer, energi, transport, landbruk og byplanlegging. Spesiell oppmerksomhet bør rettes mot gruppene med høyest risiko (som fargede samfunn, lavinntektsbefolkninger og individer som tilhører ulike høyrisikogrupper), og effektive tilpasningsstrategier bør utvikles.
Konklusjon
Klimaendringer øker temperaturene stadig og øker hyppigheten, varigheten og intensiteten av hetebølger, noe som fører til ulike negative helseutfall. Fordelingen av de ovennevnte konsekvensene er ikke rettferdig, og noen individer og grupper er spesielt berørt. Det er nødvendig å utvikle intervensjonsstrategier og -tiltak rettet mot spesifikke steder og befolkningsgrupper for å minimere virkningen av høye temperaturer på helsen.