USAs erklæring om slutten på «folkehelsekrisen» er en milepæl i kampen mot SARS-CoV-2. På sitt høydepunkt drepte viruset millioner av mennesker over hele verden, forstyrret liv fullstendig og endret helsevesenet fundamentalt. En av de mest synlige endringene i helsesektoren er kravet om at alt personell skal bruke munnbind, et tiltak som tar sikte på å implementere kildekontroll og eksponeringsbeskyttelse for alle på helseinstitusjoner, og dermed redusere spredningen av SARS-CoV-2 innenfor helseinstitusjoner. Men med slutten på «folkehelsekrisen» krever mange medisinske sentre i USA ikke lenger bruk av munnbind for alt personale, og går tilbake (som tilfellet var før epidemien) til å kreve bruk av munnbind bare under visse omstendigheter (for eksempel når medisinsk personell behandler potensielt smittsomme luftveisinfeksjoner).
Det er rimelig at munnbind ikke lenger skal være påkrevd utenfor helseinstitusjoner. Immuniteten som oppnås ved vaksinasjon og infeksjon med viruset, kombinert med tilgjengeligheten av raske diagnostiske metoder og effektive behandlingsalternativer, har redusert sykeligheten og dødeligheten forbundet med SARS-CoV-2 betydelig. De fleste SARS-CoV-2-infeksjoner er ikke mer plagsomme enn influensa og andre luftveisvirus som de fleste av oss har tolerert så lenge at vi ikke føler oss tvunget til å bruke munnbind.
Men analogien gjelder ikke helt for helsevesenet, av to grunner. For det første er innlagte pasienter forskjellige fra den ikke-innlagte befolkningen. Som navnet antyder, samler sykehus de mest sårbare menneskene i hele samfunnet, og de er i en svært sårbar tilstand (dvs. nødsituasjon). Vaksiner og behandlinger mot SARS-CoV-2 har redusert sykelighet og dødelighet forbundet med SARS-CoV-2-infeksjon i de fleste befolkningsgrupper, men noen befolkningsgrupper har fortsatt høyere risiko for alvorlig sykdom og død, inkludert eldre, immunsvekkede befolkningsgrupper og personer med alvorlige komorbiditeter, som kronisk lunge- eller hjertesykdom. Disse befolkningsmedlemmene utgjør en stor andel av innlagte pasienter til enhver tid, og mange av dem foretar også hyppige polikliniske besøk.
For det andre er nosokomiale infeksjoner forårsaket av andre luftveisvirus enn SARS-CoV-2 vanlige, men undervurdert, i likhet med de negative effektene disse virusene kan ha på helsen til sårbare pasienter. Influensa, respiratorisk syncytialvirus (RSV), humant metapneumovirus, parinfluensavirus og andre luftveisvirus har en overraskende høy frekvens av nosokomial overføring og klynger av tilfeller. Minst ett av fem tilfeller av sykehuservervet lungebetennelse kan være forårsaket av et virus, snarere enn av bakterier.
I tillegg er sykdommer forbundet med luftveisvirus ikke begrenset til lungebetennelse. Viruset kan også føre til forverring av underliggende sykdommer hos pasienter, noe som kan forårsake stor skade. Akutt luftveisinfeksjon er en kjent årsak til obstruktiv lungesykdom, forverring av hjertesvikt, arytmi, iskemiske hendelser, nevrologiske hendelser og død. Influensa alene er forbundet med opptil 50 000 dødsfall i USA hvert år. Tiltak som tar sikte på å redusere influensarelaterte skader, som vaksinasjon, kan redusere forekomsten av iskemiske hendelser, arytmier, forverring av hjertesvikt og død hos høyrisikopasienter.
Fra disse perspektivene er det fortsatt fornuftig å bruke munnbind på helseinstitusjoner. Munnbind reduserer spredningen av luftveisvirus fra både bekreftet og ubekreftet smittede personer. SARS-CoV-2, influensavirus, RSV og andre luftveisvirus kan forårsake milde og asymptomatiske infeksjoner, slik at arbeidere og besøkende kanskje ikke er klar over at de er smittet, men asymptomatiske og presymptomatiske personer er fortsatt smittsomme og kan spre smitten til pasienter.
GGenerelt sett er «nærvær» (å komme på jobb til tross for at man føler seg syk) fortsatt utbredt, til tross for gjentatte forespørsler fra ledere i helsesystemene om at symptomatiske arbeidere skal holde seg hjemme. Selv på høyden av utbruddet rapporterte noen helsesystemer at 50 % av de ansatte som fikk diagnosen SARS-CoV-2 kom på jobb med symptomer. Studier før og under utbruddet tyder på at bruk av munnbind av helsepersonell kan redusere sykehuservervede luftveisinfeksjoner med omtrent 60%
Publisert: 22. juli 2023