Den amerikanske erklæringen om slutten av «folkehelsekrisen» er en milepæl i kampen mot SARS-CoV-2.På sitt høydepunkt drepte viruset millioner av mennesker rundt om i verden, fullstendig forstyrret liv og fundamentalt endret helsevesenet.En av de mest synlige endringene i helsesektoren er kravet om at alt personell skal bruke masker, et tiltak rettet mot å implementere kildekontroll og eksponeringsbeskyttelse for alle i helseinstitusjoner, og dermed redusere spredningen av SARS-CoV-2 innenfor helseinstitusjoner.Men med slutten av "folkehelsekrisen" krever mange medisinske sentre i USA nå ikke lenger bruk av masker for alle ansatte, og vender tilbake (som tilfellet var før epidemien) til å kreve bruk av masker bare i visse omstendigheter (som når medisinsk personell behandler potensielt smittsomme luftveisinfeksjoner).
Det er rimelig at masker ikke lenger skal kreves utenfor helseinstitusjoner.Immuniteten oppnådd ved vaksinasjon og infeksjon med viruset, kombinert med tilgjengeligheten av raske diagnostiske metoder og effektive behandlingsalternativer, har betydelig redusert sykelighet og dødelighet forbundet med SARS-CoV-2.De fleste SARS-CoV-2-infeksjoner er ikke mer plagsomme enn influensa og andre luftveisvirus som de fleste av oss har tolerert så lenge at vi ikke føler oss tvunget til å bruke masker.
Men analogien gjelder ikke helt for helsevesenet, av to grunner.For det første er innlagte pasienter forskjellige fra den ikke-innlagte befolkningen.Som navnet tilsier samler sykehus de mest sårbare menneskene i hele samfunnet, og de er i en svært sårbar tilstand (dvs. nødstilfelle).Vaksiner og behandlinger mot SARS-CoV-2 har redusert sykelighet og dødelighet assosiert med SARS-CoV-2-infeksjon i de fleste populasjoner, men noen populasjoner har fortsatt høyere risiko for alvorlig sykdom og død, inkludert eldre, immunkompromitterte populasjoner og personer med alvorlig sykdom. komorbiditeter, som kronisk lunge- eller hjertesykdom.Disse befolkningsmedlemmene utgjør en stor andel av innlagte pasienter til enhver tid, og mange av dem avlegger også hyppige polikliniske besøk.
For det andre er nosokomiale infeksjoner forårsaket av andre luftveisvirus enn SARS-CoV-2 vanlige, men undervurdert, og det samme er de negative effektene disse virusene kan ha på helsen til sårbare pasienter.Influensa, respiratorisk syncytialvirus (RSV), humant metapneumovirus, parinfluensavirus og andre luftveisvirus har en overraskende høy frekvens av nosokomial overføring og kasusklynger.Minst ett av fem tilfeller av sykehuservervet lungebetennelse kan være forårsaket av et virus, snarere enn av bakterier.
I tillegg er sykdommer assosiert med luftveisvirus ikke begrenset til lungebetennelse.Viruset kan også føre til forverring av de underliggende sykdommer hos pasienter, noe som kan forårsake stor skade.Akutt luftveisvirusinfeksjon er en anerkjent årsak til obstruktiv lungesykdom, forverring av hjertesvikt, arytmi, iskemiske hendelser, nevrologiske hendelser og død.Influensa alene er assosiert med opptil 50 000 dødsfall i USA hvert år.Tiltak rettet mot å redusere influensarelaterte skader, som vaksinasjon, kan redusere forekomsten av iskemiske hendelser, arytmier, forverring av hjertesvikt og død hos høyrisikopasienter.
Fra disse perspektivene er det fortsatt fornuftig å bruke masker i helseinstitusjoner.Masker reduserer spredningen av luftveisvirus fra både bekreftede og ubekreftede infiserte personer.SARS-CoV-2, influensavirus, RSV og andre luftveisvirus kan forårsake milde og asymptomatiske infeksjoner, så arbeidere og besøkende er kanskje ikke klar over at de er smittet, men asymptomatiske og presymptomatiske mennesker er fortsatt smittsomme og kan spre infeksjonen til pasienter.
GGenerelt sett er «presenteeism» (å komme på jobb til tross for at de føler seg syk) fortsatt utbredt, til tross for gjentatte forespørsler fra helsesystemledere om at symptomatiske arbeidere skal holde seg hjemme.Selv på høyden av utbruddet rapporterte noen helsesystemer at 50 % av personalet diagnostisert med SARS-CoV-2 kom på jobb med symptomer.Studier før og under utbruddet tyder på at bruk av masker av helsepersonell kan redusere sykehuservervede luftveisvirusinfeksjoner med rundt 60%
Innleggstid: 22. juli 2023