nyheter

Kan vevsprøver samles inn fra friske mennesker for å fremme medisinske fremskritt?

Hvordan finne en balanse mellom vitenskapelige mål, potensielle risikoer og deltakernes interesser?

Som svar på kravet om presisjonsmedisin har noen kliniske og basale forskere gått bort fra å vurdere hvilke tiltak som er trygge og effektive for de fleste pasienter, til en mer raffinert tilnærming som tar sikte på å finne riktig behandling for riktig pasient til riktig tid. Vitenskapelige fremskritt, opprinnelig nedfelt innen onkologi, har vist at kliniske klasser kan deles inn i molekylære iboende fenotyper, med forskjellige baner og forskjellige terapeutiske responser. For å beskrive egenskapene til forskjellige celletyper og patologiske enheter har forskere etablert vevsskart.

For å fremme forskning på nyresykdommer holdt National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases (NIDDK) et verksted i 2017. Blant deltakerne var basalforskere, nefrologer, føderale regulatorer, ledere for Institutional Review Board (IRB), og kanskje viktigst av alt, pasienter. Seminarets medlemmer diskuterte den vitenskapelige verdien og etiske akseptabiliteten av nyrebiopsier hos personer som ikke trenger dem i klinisk behandling fordi de har en liten, men klar risiko for død. Moderne «omics»-teknikker (molekylære forskningsmetoder som genomikk, epigenomikk, proteomikk og metabolomikk) kan brukes til vevsanalyse for å belyse tidligere ukjente sykdomsveier og identifisere potensielle mål for medikamentell intervensjon. Deltakerne var enige om at nyrebiopsier kun er akseptable for forskningsformål, forutsatt at de er begrenset til voksne som gir samtykke, forstår risikoen og ikke har noen personlig interesse, at informasjonen som innhentes brukes til å forbedre pasientens velvære og vitenskapelige kunnskap, og at vurderingsorganet, IRB, godkjenner studien.

Etter denne anbefalingen etablerte det NIDDK-finansierte Kidney Precision Medicine Project (KPMP) i september 2017 seks rekrutteringssteder for å samle vev fra pasienter med nyresykdom som ikke hadde indikasjon på klinisk biopsi. Totalt 156 biopsier ble utført i løpet av studiens første fem år, inkludert 42 hos pasienter med akutt nyreskade og 114 hos pasienter med kronisk nyresykdom. Ingen dødsfall forekom, og komplikasjoner, inkludert symptomatisk og asymptomatisk blødning, var i samsvar med de som er beskrevet i litteraturen og samtykkeskjemaene for studien.

Omikkforskning reiser et sentralt vitenskapelig spørsmål: Hvordan er vev samlet fra pasienter med sykdom sammenlignet med «normalt» og «referansevev»? Dette vitenskapelige spørsmålet reiser igjen et viktig etisk spørsmål: Er det etisk akseptabelt å ta vevsprøver fra friske frivillige slik at de kan sammenlignes med pasientvevsprøver? Dette spørsmålet er ikke begrenset til forskning på nyresykdommer. Innsamling av friskt referansevev har potensial til å fremme forskning på en rekke sykdommer. Men risikoen forbundet med å samle vev fra forskjellige organer varierer avhengig av vevets tilgjengelighet.